- En slik arena som vi skal og bør være på
- Caroline Wangberg
- 16. des.
- 3 min lesing
Hjørvard Bjørnbeth er en mann med mange hatter; bonde, barnehagedriver, servitør, familiefar og gladlaks. Men i dag har han Cowboyhatten på – som frontfigur for Trondheims matperler. De møter du på frigården i August, og vi har tatt en prat for å finne ut hvorfor nettopp de ønsker å være en del av Agrisjå i 2026!
Stabbursbonden (som han selv kaller seg) ønsker oss velkommen inn i Stabbursrestauranten på gården Eggan nedre, hvor han rigger opp til julelunsj med utsikt over jordene på Leinstranda og Byneset. Kokken er i full sving nede på kjøkkenet i etasjen under. - Her har vi restauranten, og du ser det blir fullt stabbur i dag! Sier han engasjert og viser til alle borddekkingene.
Hjørvard er en av mange ildsjeler bak Trondheims matperler. Det er et nettverk bestående av små-skala-produsenter i områdene i og rundt Trondheim, og de produserer fra jord til bord. Bringebær, laks, egg, kjøtt og kasjmirskinn er bare en brøkdel av hva produsentnettverket kan tilby. - Vi bruker å si at vi tilbyr lokale smaksopplevelser, vi skaper lokale arbeidsplasser - og vi jobber med lokal sosial bærekraft, noe vi synes er veldig viktig, og kommer til å bli mer og mer viktig i framtida.
Agrisjå var en opplevelse han og gjengen bak Trondheims matperler sent vil glemme. Med erfaring fra matfestivalen friskt i minne, hadde de lave til moderate forventninger til messa på Frigården. Men så feil kunne de ta. - Etter traktorpullinga på lørdag, så var det som en kvegflokk av mennesker kom mot oss - og ALLE ville ha burger. Jeg har brannskader enda etter grillinga den dagen, ler han.
Julemarkeder, matfestivaler og Agrisjå. - Vi må være der folk er og tilby de produktene vi har. Dette er utrolig viktige arenaer for oss, og Agrisjå overrasket oss stort - vi hadde ikke i vår villeste fantasi forestilt oss det trøkket som kom.
På Agrisjå samles landbruket og folket i 3 dager; med gode opplevelser for store og små. Messa startet i sin tid som en ren landbruksmesse med maskiner og ny teknologi til bøndene, noe den fortsatt er i dag. Men den har blitt så mye mer - et utstillingsvindu mot folket, hvor de får et innblikk i det norske landbruket, og kan møte produsentene ansikt til ansikt. Hjørvard beskriver det som en fantastisk møteplass hvor man får vist seg frem for kunder man ikke møter ellers, og for å få utvidet kundenettverket deretter. Messa arrangeres kun hvert 3. år, noe
Hjørvard poengterer, - her er det bare å melde seg på, man kan ikke sitte å vente til neste gang, det er lenge til!
Han fortsetter: Agrisjå er en slik arena som vi skal og bør være på - både i forhold til nettverksbygging, men også for å få vist oss frem - og for å få volum på salget. Folk handler, og vi skal rigge oss enda bedre til messa i 2026 - vi har lært litt etter forrige runde, fortsetter han lattermildt.
Hjørvard avslutter med å beskrive det så fint; på Agrisjå er hans egen «menighet» - bøndende - og de som interesserer seg for landbruk. Og de lover å ruste seg enda bedre til messa i august - vi skal korte ned ventetiden på burgerne våre - det lover vi! Avslutter Hjørvard.
