Jakten på Norges beste lærling i mekanikerfaget
- 30. juni
- 7 min lesing
Oppdatert: 1. juli
Seks stolte lærlinger i hver sin bedrift skal konkurrere om gjev tittel på årets Agrisjå.
Årets lærling arrangeres for første gang på Agrisjå. Her skal seks unge finalister knive om den gjeve tittelen Årets lærling!
Årets lærlingefinalister har en felles nysgjerrighet på alt som durer. De har lært å mekke på gamlemåten, og de har lært seg nyere metoder, som feilsøking og softwareoppdatering. Men hva liker de best? Og hvilke tanker har de for hva fremtiden vil bringe for landbruksmekaniker-faget? En ting er sikkert, de seks finalistene har alle et brennene engasjement for faget, og det er ikke uten grunn at de er nominert til årets lærling.
Hvem som går av med seieren, får du vite fredag 21. august kl 17.00 på Agrisjå.
Her skal de bryne seg på oppgaver som tester grunnleggende mekanikerferdigheter og avansert teknologi. Årets lærling arrangeres av Traktor og landbruksmaskinimportørenes forening (TLIF), og hvert traktormerke kan nominere én lærling. Kåringen av Årets lærling har som mål å løfte fram unge talenter i landbruksmekanikerfaget – unge som står på, viser faglig stolthet og er sterke ambassadører for både faget og bedriften sin.
SINDRE SOLLI, FELLESKJØPET - Uten traktoren så stopper landbruket
Sindre Solli jobber på Felleskjøpet Halsa. Han har hatt interesse for faget siden han var 8 år, og fikk være med faren sin å skru på motorer.
- Uten traktoren så stopper landbruket. Man kan ikke bare gå ut og begynne å spa. Man må ha traktoren.
Han forklarer at med traktor i dag, er det mye nytt. Man må for eksempel kunne søke opp feilkoder. Han mener det er enklere med traktor enn med bil for alt er så stort.. Det er ikke så komplisert når man først setter seg inn i det, forklarer han.
Sindre er mest glad i store jobber, som å skru på motor og girkasser. Han har gått på arbeidsmaskiner.
– Da får du jo holde på med traktorer, gamle traktorer. Du får vite hvordan de gamle fungerer først, og det er jo ganske greit, for da vet du hovedprinsippene.
Han har vært på GPS-kurs, og lært hvordan man stiller inn og hvordan man bruker utstyret. Han synes det er artig å følge utviklinga.
– I fremtiden tror jeg at det blir mer og mer bruk for traktoren, og man trenger ikke så mange traktorer heller, men en eller to som man for det meste bruker til alt. Han synes det er artig å følge utviklingen, men tror ikke elektriske traktorer er like bra som de med diesel-motor, i hvert fall nå.Da må det i alle fall være bedre teknologi på batteriet, avslutter han.
Lars Iver Rønneberg, 21 år, Remseth Maskin
- At maskina stopper opp kan være katastrofe for kunden!
Lars Iver Rønneberg kommer fra Eidsdal i Sunnmøre. Han har nettopp fullført tre år på videregående skole i Østfold, der han gikk TIP første året, så bilfag, deretter agronomi som tredje året.
– Vi bor i en liten bygd, og har muligheten til å ta på oss mye forskjellig. Det er en veldig variert arbeidsdag. Jeg er veldig mye ute hos kunder, og synes det er veldig artig.
– Jeg har ikke den følelsen av å bli lei av en jobb. Det er så mye forskjellig, at man er nesten aldri borti det samme igjen. Også er det viktig at de er avhengig av oss, både bønder og entreprenører, og at vi kan hjelpe til så de kan holdes i drift. At maskina stopper opp og de ikke har en ekstra maskin, kan være katastrofe for kunden. Så de er avhengige av at vi har deler på kort tid og har et delelager liggende, fastslår Lars Iver.
Han har vært mye på kurs, og har lært mye. Han sier at ofte må de koble på en PC for å se hva problemet kan være.
– Nå er det kommet både el-traktorer og traktorer på gass, men vi får se – plutselig tar de over. Man vet aldri hva som skjer, svarer han på spørsmål om fremtiden.
– Jeg tror nå ikke at utviklinga går tilbake. Jeg tror heller den kommer til å fortsette, og det blir bare mer og mer elektronikk. Man må regne med å lære seg mer og mer fra dataverdenen for å henge med!
JOHAN ANDRÉ RÅNÅS JAKOBSEN, EIKSENTERET MYSEN - Følg drømmen, og ikke strømmen!
Jeg har egentlig alltid syntes det er gøy å fikle med ting som jeg egentlig ikke helt skjønner. Også er jeg oppvokst på gård. Jeg har alltid drevet litt med traktorer og kjørt litt i filler og så prøve å fikse det.
Johan setter pris på den varierte arbeidshverdagen på Eiksenteret, og synes jobben er gøy.
– Det er det at du klarer å fikse en ting, se at kunden er fornøyd og at maskina går. Det er jo veldig moro, sier han.
Litt stress kan det og fort bli. En del på treskeren til en kunde måtte repareres, og det var meldt regn om et par dager. – Da måtte vi bare få ordna den da. Vi sto der og klødde oss litt i hodet, fikk skrudd og prøvd litt, men det
løste seg jo. Kunden fikk treska det han skulle før regnet kom, smiler han.
For Johan er både det å feilsøke og å skru givende, men sier det alltid blir mye feilsøking på de nye, når feilkoden sier en ting, men det kan fort være noe helt annet.
– Det er alltid noe å skru på, men hvordan det blir etter hvert, om det blir elektrisk eller gass, det vet vi jo ikke. Men akkurat det å skru, det tror jeg vi skal gjøre helt til det ikke går lenger. Det kommer til å stoppe, fastslår han.
Han har en oppfordring:
– Jeg sier følg drømmen og ikke strømmen. Gjør det du har lyst til å gjøre. Prøv det du tror kan være gøy.
EVEN TOFTE, ÅLGÅRD LANDBRUKSSENTER
- Det er moro å få holde på med noe som er så viktig for samfunnet!
- Det kuleste med jobben er når vi har fått inn en traktor, og det du har fiksa fungerer når kunden får den tilbake igjen, sier Even.
For å være landbruksmekaniker i dag, må man kunne mekaniske fag og datateknologi. Man må kunne finne feil ved hjelp av en PC.
– Det er rom for de som liker å holde på med data, men man må jo på en måte like det mekaniske óg, sier han.
– Vi får kurs i maskinene vi holder på med, og nå har det blitt mer og mer gass. Mye er likt, men selve gass-systemet er noe helt eget, forklarer han, og tror at om 5-10 år, er det mer elektriske eller gassdrevne maskiner.
For Even er det viktig å kunne være til hjelp, og ofte har hjelpen konsekvenser for kunde og samfunnet. For eksempel hadde han en kunde som måtte få reparert traktoren før snøen kom.– Hvis jeg ikke hadde fått klar traktoren, så hadde han ikke hatt maskiner til å brøyte de områdene han har kontrakt på å brøyte, sier han og legger til: – Det er moro å få holde på med noe som er så viktig for samfunnet, både med brøyting av veier og landbruket.
Han setter også veldig pris på det sosiale med jobben, der man møter mange kunder og prater om hvordan de vil ha maskinene sine. Yrket er viktig, og dette er hans råd for at flere skal velge det:
– Det er kanskje det å heve lønna enda litt mer, og å få det mer kjent, at det er flere som vet at det er mulig å gå den her veien og.
JULIUS SØRLI, AKERSHUS TRAKTOR.- Det må da være litt stil!
Julius Sørlie har vært lærling på Akershus Traktor i litt over et halvt år. Han stortrives med både avansert feilsøking gjennom en PC og å mekke på tradisjonelt vis. Han liker veldig godt å få lov til å være med ut til kunder.
– Min favorittjobb er enten feilsøking ute i feltet eller en delejobb – som å være med på å splitte en traktor, forteller han.
Yrket har endret seg, og han forklarer at i dag går det mest på å feilsøke gjennom datamaskina.
– Det er løst som oftest med en software-oppdatering, sier Julius, og spår at fremtiden vil by på mer elektronikk i
maskinene:
– Da et det viktig med kurs for at vi skal kunne holde oss oppdatert på det, fastslår han.
En del av jobben går med på å montere forskjellig tilbehør på traktorer, blant annet blitzbjelke på tak, grill og speil.
– Det må da være litt stil, gliser han.
– Det er en grei jobb. Da begynner vi å ta av dekslet rundt taket, for å montere blitzbjelka, og så må vi lage to hull i takplata for å få montert den. Og så begynne å trekke opp strøm.
Veien hans inn i yrket er VG1 TIP, og Arbeidsmaskiner på VG2. Videre blir det to år i lære. Han kommer med en oppfordring til ungdom med samme interesse:
– Velg TIP og prøv å bli utplassert på et landbruksverksted!
HANS MARTIN THEODORSEN, CF MASKIN, SKIPTVET.
- Uten oss så hadde det vel stoppet opp
– Jeg valgte å bli landbruksmekaniker, fordi jeg kommer fra gård, og vet hvor hektisk det er når ting går i stykker. Jeg vil hjelpe til å reparere, sier Hans Martin.
En typisk arbeidsdag for ham er variert, og kan være alt fra litt små reparasjoner til store treskemaskiner og traktorer som har havarert. Og selvfølgelig har årstiden noe å si.
– På vinteren er jeg mest inne, men når det begynner å dra seg opp mot våren og vi skal ha i gang såmaskiner og redskap, så er jeg veldig mye ute hos kunder. Spesielt om høsten, for vi har mye treskere her i området. Jeg synes det er mest moro å være med ut, sier Hans Martin.
Han forteller at på skolen så hadde de mest om, som han sier, «det gamle» først, for å lære hvordan det virker, så ble det nyere elektronikk utover sisteåret.
Han fastslår hvor viktig yrket er:
– Uten oss så hadde det vel stoppet opp lite grann rundt omkring, sier han og kommer samtidig med et lite hjertesukk til de som bor utenfor landbruksmiljø:
– De fleste bønder skjønner nok, i hvert fall når ting går i stykker, hvor viktige vi er. Men det er verre med de som kommer fra byen, som bare går i butikken og handler maten. For de er det nok ikke like lett å se oss, sier han og sikter til logistikken og apparatet som må til for å holde hjulene i gang.
Han synes det blir spennende å se hvordan det blir i fremtiden, med stadig nyere teknologi.
– Vi må nok bare ta det som det kommer. Foreløpig er det nok diesel på landbruksmaskiner som er mest driftssikkert, men det er begynt å komme elektriske traktorer, så man vet jo aldri hva som kommer i fremtiden, avslutter han.
